Artsobservasjoner

tirsdag 30. november 2010

Glimt fra min filmdagbok i Beverdalen, JULI-10

Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen

Været i Beverdalen i juli var nokså normal, imotsetning til i juni,
som var meget tørr...

Tjønna i Beverdalen en varm julikveld med de store mosekledde steinblokkene.
Beverhytta ligger mellom en av steinene og ei av de store granene...

En ung rødstrupe (tror jeg) stoppet etpar sekunder å kikket på meg,
før han fløy videre på matjakt...

Beveren svømte rolig forbi meg, meget nærme, i en av kanalene...
Her var jeg heldig med det svake vindraget, så beveren kjente ikke lukta mi.
Beveren har et tålig godt nærsyn, men ser dårlig på avstand.
Beverens hørsel er god, men filmkameraet er lydløst.
Så her klaffet alt, slik at jeg ikke ble oppdaget...

En tidlig julimorgen hviler skodden over Beverdalen...

Granåsen i silhuett mot den mystiske fullmånen...

Noen kraftige regnbyger i sol skapte en vakker regnbue...


Beveren i en av de kraftige regnbygene...

Naturens eget kunstverk, regnbuen...

Oppe i den ene dammen, på selve beverhytta, satt en rev å kikka etter mus.
Jeg så ofte mus på og ved beverhyttene, for beverhyttene gir god
beskyttelse for musa, mot både rovdyr, vær og vind...

Reven ses oppå beverhyttas høyre side.
Reven har tydligvis oppdaget beverhyttas hybelboere, musefamilien...

En av beverene påvei fra en spiseplass til en annen.
Beverens liv på sommeren er meget rolig,
og består i nesten bare spising, pelsstell og soving...

En stor buorm.
Tror det er den samme ormen jeg så her flere ganger denne sommeren.
Han beveget seg sakte og tålmodig langs vannkanten.
Buormen trives godt i og ved tjønn og beverdammer,
der det er mye smådyr den lever av...

Fiskeørna hekket etpar km øst for Beverdalen,
men jeg så dem seile over tjønna her etpar ganger.
Jeg satt aldri i kamuflasje, fordi da er jeg friere til å bevege meg
rundt tjønna iforhold til vindretning, lysforhold og eventuelt hvor beverene er.
Derfor turde ikke ørna å fiske her når hun så meg...

Fiskeørnreiret, etpar km øst for Beverdalen.
En nesten utvokst kylling sitter på reirekanten...

Hvis beveren oppdager en fare, feks menneskelukt,
så slår han ofte halen i vannet for å varsle de andre beverene.
Samtidig så gir det et signal til "rovdyret" om at "det" er oppdaget...

Først reiser beveren halen lynraskt opp...

...og slår den kraftig ned i vannet...

...og dykker...

...og sparker ifra med beina...


...og forsvinner!

Ps....Jeg skal vise film med fortelling om denne historien fra Beverdalen
i Agder Naturmuseum tirsdag 7.desember kl.18:30...

De som er meget tålmodige og interresert i dyr, fugler, vær og vind i en beverlokalitet,
er hjertlig velkommen for å se og høre om "Livet i Beverdalen"

Arve...






Toppskarven et stadig vanligere syn langs Sørlandskysten

Toppskarvflokk på Vestre Svarten utenfor Østre Randøya 7. desember 2008. Skal du kikke etter toppskarv skal du dra ut i den ytre skjærgården. Storskarven trekker ofte over land, og sees ofte i ferskvann. Det gjør aldri toppskarven. Enkeltpar av toppskarv har faktisk hekket i Vest-Agder i nyere tid. Den brune skarven er en ungfugl, enkelte av de voksne har topp på hodet, den blir tydligere utover våren. Grønnskjær i fjærdrakten i motsetning til storskarv som er blålig.
Tekst og foto: Asbjørn Lie

mandag 29. november 2010

Dagens art. 29 november Toppand

Toppand (Aythya fuligula) er en av nordens minste dykkender.I parringsdrakt
( november -mai) er hannen svart med hvite kroppssider, og lang nakketopp.
Hunnen er brun med litt lysere sider.

Tekst og foto. Olav Didriksen

Småfuglene sliter i kulda

Ei rødstrupe på aktiv matjakt, jeg så de gå helt nede i fjæra på jakt etter små krepsdyr i Kusseviga på søndag. I dag er det nok enda værre med snø og sur nordøstavind. Tid for å kose seg med fuglelivet på foringsplassen hjemme. Arter som svarttrost, rødstrupe og gjerdesmett sliter i kalde vintre med kulde. Det var merkbart færre gjerdesmetter i vår etter den lange og kalde vinteren vi hadde i fjor. Men gjerdesmetten har tatt seg godt opp igjen, den var langt vanligere utpå ettersommeren og høsten. Den kan få store kull i alle fall ti og gjerne ha flere kull. Det er en fordel for rødstrupa å tilbringe vinteren i Norge dersom denne blir mild. I kalde vintre er det nok best å stikke til sydligere egne.
Tekst og foto: Asbjørn Lie.

Glimt fra min filmdagbok i Beverdalen, JUNI-10

Tekst og foto (tatt ut av film) av Arve Henriksen

Været i Beverdalen i juli var nokså normal,
bortsett fra at det var lite nedbørt.

Beverhytta ble mindre og mindre brukt utover i juni...

Stille og fin morgen ved beverdammen..

Nye bjørkeskudd gror fort opp der den forrige bjørka er feldt av beverene sist høst...

Dette var en av de siste gangene jeg så beverene i dammen,
før de trakk ned til tjønna ca 300m lenger nede i dalen.
Akkurat som sist sommer, så valgte de tjønna på sommeren pga mange
frodige, friske vekster som gror opp fra tjønna i sommermånedene...

I juni vokser det friskt og frodig over alt,
som her, nye, røde og myke kongleskudd...
Her er en blågrønn-øynestikker, (tror jeg) som nettopp kommet ut av skallet!
Øynestikkeren kryper rundt på bunnen av vann (her i beverdammen)
i etpar år, før han i begynnelsen av juni kyper opp på grass, stokk o.l.
og kaver seg ut av det gamle skallet...

...og blir sittende i to-tre timer å "tørke" mens vingene får styrke.
Den er da et meget lett bytte for div innsektspisere som småfugler o.l.
i de to-tre timene det tar før han er klar for den nye verden...

Lenger oppe i åsen har flaggspettene reir i ei av ospene som beverene har spart...

Hannen påvei inn i reirhullet til ungene,
med nebbet fullt av innsekter...

Flaggspetten tok seg en titt til begge sidene før han fløy ut på ny innsektjakt,
kanskje det ble en øynestikker neste gang?

Juniskogen er grønn og frodig...

Lenger oppe i åsen lå det to små rådyrkje...

Kjeene ligger ofte rolig de første tre ukene etter fødselen.
Rådyrgeita kommer å gir de melk med etpar timers mellomrom,
døgnet rundt, og flytter litt på dem hver gang.
Etterhvert følger de mora overalt...

Det er ikke bare beveren som bygger hytte,
det gjør også skogsmauren...

Maurtue i solnedgang...

Maur på nattskift!
I juni er natta kort, og hvis det er tørt i lufta, så er mauren også aktiv om natta...

Natt over Beverdalen...

Rundt st.hans var det ikke mer nye spor å se etter beverene oppe i dammen,
men jeg tok av og til ei runde med kanoen, for det er jo andre dyr og fugler
som har glede av denne beverskapte tjønna...

Beverene har forlatt hytta for sommeren,
men jeg så at nå er det nok av nye leieboere: mus, frosk, padde og orm!
Kvinandparet som holdt til her i april/mai var ikke å se lenger, hmm!

Nede i tjønna hadde stokkandparet fått unger,
og i slutten av juni var det bare fire kyllinger igjen.
Jeg så seks unger tidligere i juni...

Men så dukket det opp en enslig kvinandunge, og jeg så den flere ganger siste uka i juni.
Her prøver han å få kontakt med stokkandkyllingene.
Han har enten blitt forlatt, eller at foreldrene har blitt tatt av rev eller no!
En meget forsvarsløs liten krabat...

Stokkandhoa ser skeptisk på den lille nysgjerrige inntrengeren...

En av stokkandkyllingene går til angrep på den enslige kvinandkyllingen...

...biter og hakker den i bakparten, flere ganger...

Så er det andemor som ikke vil ha noe med den ukjente å gjøre,
å jager den avgårde, gang på gang...

Det så ut som han ga opp å få kontakt med de andre endene,
så han satte seg ensom på en stokk i vannflata.
Hva denne krabaten tenkte nå, er umulig å vite,
men bra har han det ikke...

Så fikk han endelig øye på noe som virket vennelig,
og som heller ikke angrep,
-sitt eget speilbilde i vannflata!

Lenger ute dukket beverene opp etter å ha vært oppover i kanalene,
her spiser han vannliljeblader mens han svømmer i ring...

Den andre beveren gjør det enklere,
han tar med bladene inn til grunna...

Oppe ved den gamle beverdammen er det lite vann,
men allikevel litt spor etter beverene,
som tydligvis er oppom her av og til for å markere området...

Jeg står ved hytta å ser at inngangsåpningen er akkurat i vannskorpa,
men det betyr lite nå når beverene er i hytta nede i tjønna...

Men elgene har nettopp hvert her.
En stor og en yngre ifølge sporene...


Om ikke beverene var her så ofte, så var det tydlig spor i søla i damkanten av både
vadefugler, elg, rådyr, grevling og rev.
Så beveren er en utrolig viktig art i skogen...

(fortsettelse i juli fra Beverdalen kommer i neste blogg)

Ps....Jeg skal vise filmklipp fra hele historien fra Beverdalen i zoologisk forening
tirsdag 7, desember kl. 18:30 på agder naturmuseum.
Hilsen Arve....